onsdag 17. september 2008

HISTORIEN OM GAMLEHJEMMET


Det er nå 9 år siden Gamlehjemmet i Austertana fikk nye eiere. Da hadde bygget stått brakk, og forfalt siden 1981. Over hundre ruter var knust inne i huset, det var  gjennomtrekk og regn inne i sommermånedene, og snøfokk på vinterstid. 

Familien Bjerk har hytte ved Gamlehjemmet. Vi brukte å stikke innom og snakke med beboerne når det var liv i huset. Når det ble stengt, og vinduene ble knust hoppet folk inn vinduene og tok med seg ting som tilhørte huset. Som unger var det alltid nifst å passere Gamlehjemmet, vi hadde nemlig hørt at 4 meter høye folk gikk igjen her. Og ja, det trodde vi på! Kom det en lyd fra huset når vi passerte, løp vi avgårde, inn i hytta og gjemte oss bak låste dører og under dyna. Og det hjalp! Ingen fikk tak i oss der. 

Siden 1999 har Roger og Hilja Safiira hamret, snekret, pusset, spaklet, revet og malt. Tana kommune har vunnet prisen for beste arrangement i Norge under kulturminnedagen 2003, arrangementet var på Gamlehjemmet i Austertana. De har hatt besøk av tidligere pleiere, fått servert utallige historier og Hilja har produsert og servert sikkert nærmere en million hveteboller - i husets egne digre jernovn. Spellemenn fra Båtsfjords vennskapskommune Salla og forskjellige lokale musikere har spilt trekkspill, banjo og fele her. Og fortsatt snekres det. 

I begynnelsen kom folk innom av ren nysgjerrighet, de sa som regel; 
Huff, dere har mye arbeid her! 
Etterhvert ble tonen en annen; 
Gu, kor flott det har blitt! 

Ettersom foreldrene mine alltid har hengt ut av vinduene og ropt inn fremmedfolk; Vi har blofærsk torsk, kom å spis! så får vi fortsatt gjester fra de utroligste land i verden. I sommer har blant annet et par fra Australia vært innom. I tillegg til fugletittere fra Finland, et ektepar fra Madagaskar, Ungarn, Sveits, tyskere, svensker og nysgjerrige fra Norge. Noen har til og med kommet inn og levert oss det de med dårlig samvittighet har tatt med fra bygget før vi kjøpte det. Arnhild fra sørlandet hadde vært pleier her på sekstitallet. Hun hadde forventet å finne huset i ruiner når hun kom oppover, men kom til et restaureringsobjekt. På tur inn kjøkkendøra oppdaget hun den digre ovnen - og begynte å gråte. Hun var helt rørt over arbeidet som har blitt gjort. 
(Ovnen veier nærmere et tonn og lå som en rustklump i kjelleren. Den skal ikke inn, sa mamma. Men når hun gikk til hytta på do, fikk pappa i et jafs tak i medhjelpere. Han rev ut noen vegger, fikk en hjullaster til å ta rustklumpen i skuffa og kjøre den inn på kjøkkenet. Etter omhyggelig pussing, står den og gløder slik at vi til tider har bikinitemperatur på kjøkkenet på svartesteste vintern!)

Langt tilbake i tid:
Allerede før Finnemisjonen ble startet, hadde de innen Det Norske lappemisjonsselskap lenge snakket om å lage et hjem for gamle samer. Hjemmet i Leirpollen ble oppført i løpet av sommeren 1914.  Det ble bygget for 20 gamle.  Den første gamle kom til hjemmet  19. oktober 1914, og da hjemmet snart ble fylt opp, ga fylkeslegen tillatelse til å ta imot inntil 24 klienter.  Til hjemmet hører et jordstykke som ble gitt av kommunene Tana, Berlevåg og Gamvik Mange spør seg om. Den 16. juli 1915 ble gamlehjemmet innviet.


Spart under krigen

Mange spør hva som var årsaken til at Leirpoll Gamlehjem ble spart under brenningen høsten 1944.  Det er mange versjoner av svaret på dette spørsmålet.  Av boken  ”Finnemisjonen 75 år” fremgår det at før brenningen var iverksatt, var det bestemt at Leirpoll gamlehjem skulle spares.

Videre kunne man lese: 
Allerede 31. oktober 1944 begynte ødeleggelsene i Tana.  Barnehjemmet ”Hans Schanches minne” skulle evakueres og ordren var at alle ved barnehjemmet skulle reise sydover.  Første del av transporten skulle foregå med biler, og avreisen var bestemt til klokken 16 samme dag.  Det var 26 barn ved hjemmet, og bestyrerinnen, søster Maria Akselvoll, innvendte at det var ikke mulig å bli ferdig på noen timer.  En norsk hirdgutt ropte og truet: ”Hver flis skal brennes!  I Finnmark skal ikke noe levende bli igjen!” Sammen med gårdsbestyrer Ola Stenhammer, la søster Maria en dristig plan:  Hvis bilene ikke innfant seg til fastsatt tid, ville de flytte fra barnehjemmet og prøve og finne et nytt oppholdssted.  I all forvirringen ville de prøve å komme seg over Tanaelva og ta veien ned til Austertana hvor det i alle fall foreløpig var roligere. 

Det er her jeg ser at det allerede da var fastlagt at Leirpoll Gamlehjem skulle spares!

”Enden på visa” ble at barna fra Schanches minne kunne ta inn på gamlehjemmet sent på kvelden den 1. november 1944.

IDAG
Nå har vi fått bad her, og vi har hatt toalettfest for å innvie toalettet! Det hamres og snekres fortsatt. Det siste Roger og Hilja diskuterer på kveldene, er hvor de skal begynne dagen etter. Og det første de snakker om på morgenen, er hva de skal gjøre idag. Et slikt hus, på omtrent seks hundre kvadratmeter krever sin mann og kvinne. Det krever dugnadsånd, velvillighet fra bygda og duracellbatterier. Når folk spør om vi er ferdige, kan jeg sikkert ikke si det på lenge - for i et gammelt hus blir man liksom aldri helt ferdig. Vi skulle selvsagt hatt masse gamle ærverdige møbler, fin belysning, gammeldagse hyller, kommoder, bord. Det er ikke enkelt å fylle opp et hus med stilige ting, når alt som eksisterte i Finnmark før krigen, ble brent under krigen. Det er heller ikke enkelt å jobbe fort, når man ikke får tak i ting i butikkene. Jeg skulle gjerne sett ekstrem opppussinggjengen her - de hadde revet av seg håret, og neppe blitt ferdige så fort som det ser ut til at de blir; på TV!

Målet er kanskje heller ikke å 
BLI FERDIG
Det er reisen mot det ferdige som er artig 
- og utfordrende!







mandag 1. september 2008

Intet nytt, men snaaaart!


1.september 2008 - HØST. 
Snart skal jeg legge inn masse info om Gamlehjemmet. Jeg holder på å jobbe meg halvt i hjel mot deadlines for søknadsfrister, og i tillegg redigerer jeg film som egentlig allerede burde vært ferdig. Men snart er også det i boks. Da skal jeg prioritere bloggen litt - og legge inn flere bilder, mye historie og facts om både bygget og mine fantastiske foreldre som tok tak i dette falleferdige bygget. For tiden kryr det av kongekrabbe i fjorden, i tillegg er det bærtid. Sommerlaksen er røkt og noe er gravet, det kryr av delikatesser her. Og snart er det jakttid - da blir det vel litt elgkjøtt og kanskje noen ryper - og helt sikkert flere flotte bilder fra området!

Bare å ha is i magen. 

FØRST er det nemlig filmfestival i Nordkapp - www.nordkappfilmfestival.no

lørdag 23. august 2008

Første bloggtest!


Ferskblogger Guro prøver å lage en Gamlehjemsblogg, for Gamlehjemmet i Austertana. Skal skrive litt historie om det, og sette inn bilder av det mektige arbeidet som mine foreldre og mange frivillige i bygda har gjort. Må bare finne ut hvordan dette funker først!